Et overveldende flertall av beboerne ga på den ekstraordinære generalforsamlingen styret fullmakt til å bruke 330 millioner kroner på rehabilitering og modernisering av Toppe borettslag.
Styret mottok applaus fra beboerne etter at vedtaket forelå. 149 andelseiere gav sin tilslutning mens elleve beboere stemte i mot under den ekstraordinære generalforsamlingen i Åsane kulturhus 5. september
Et enten eller
Styreleder Lilly Ekroll forklarte beboerne at det i praksis er to utganger på etterslepet av vedlikehold, eller som hun selv formulerte det; beboerne står overfor et enten eller. Enten tar styret og sørger for løpende vedlikehold, eller generelforsamlingen vedtar noe mer enn tradisjonelt vedlikehold i form av rehabilitering og fornyelse.
Det paradoksale
Hun påpekte det paradoksale i situasjonen ved at styret er pliktig til å ta nødvendig vedlikehold som i realiteten kan koste med enn rehabilitering og modernisering, og dermed gi høyere husleie. Det pliktige vedlikeholdet krever ikke tilslutning fra generalforsamlingen, mens rehabilitering og modernisering krever 2/3 flertall.
Problemer med bygningsmassen
Poenget til Ekroll er at ordinært vedlikehold i seg selv krever enorme investeringer og i det korte bildet anslagsvis 160 millioner kroner. Vedlikeholdet må imidlertid gjentas hvert 15-20 år med tilsvarende investeringer – uten at borettslaget tilføres fornyelse. Derfor ønsker styret i stedet å fokusere på rehabilitering som løser problemene knyttet til bygningsmassen, og samtidig gir beboerne merverdi i form av total oppgradering og modernisering med større balkong som han brukes hele året.
Helårsbalkong
Helårsbalkongen vil få installert varmepumpe og balkongen i seg selv fungerer som et klimaskjold (vindfanger). Styret konkluderte derfor med at tradisjonelt vedlikehold – i et langt perspektiv – kan være både dyrere og dårligere, og også gir mindre finansiell fleksibilitet, fordi låneopptak på tradisjonelt vedlikehold har begrenset løpetid på 20 år. Dette poenget ble særlig fremhevet at Frank Bjørndal, nåværende kredittsjef i Sbanken og tidligere konserndirektør i Sparebanken Vest.
Etikk på dagsorden
Styret skal nå i dialog med både finansieringsinstitusjoner og tre mulige leverandører. Styret har som et av premissene etikk på dagsorden. Dette innebærer at leverandører må være registrerte norske selskaper, skatte til Norge og i tillegg dokumentere resultater tilsvarende prosjekter.
Styret har valgt å inngå en såkalt samspillkontrakt som innebærer at det er dialog (åpen bok) mellom bestiller og leverandør. Dette er også blitt praksis når det offentlige inngår avtaler med private leverandører. Når finansiering og leverandør er på plass og det foreligger en estimert fremdriftsplan, vil styret invitere beboerne til informasjonsmøte. Ekroll er helt tydelig på at samspill ikke bare gjelder overfor leverandører, men også overfor beboerne i Toppe borettslag.
HOVEDFOTO: Styreleder Lilly Ekroll (i blått) og Daglig leder Eirik Tonning fikk overvelmende respons.
FOTO: Katrine Gundersen, BERGENSAVISEN
